En nordmanns lyse idé ble starten for Solheim Cup

Det krevde en nordmann som utvandret til USA for å gjøre livet lettere for millioner av golfere rundt omkring i verden. Karsten Solheim, skomakersønnen fra bergen, fikk problemer med puttingen. Kjøpe ny putter? Nei, man kan jo bare lage en ny modell!

Og med to ispinner og to sukkerbiter ga han seg i kast med å løse problemet! Ispinnene la han parallelt og sukkerbitene la han imellom i endene, og ved hjelp av denne modellen klarte han å finne en løsning. Vekten skulle nemlig fordeles mellom tå og hæl på køllehodet. Det enkleste var å feste skaftet midt på. På den måten burde han minimere antall missede putter, tenkte Karsten.

På 1960-tallet begynte han produksjonen i sin egen garasje i Phoenix, Arizona. Det sies også at hvis man traff helt riktig i slaget, så skulle det komme en kort, svak lyd, omtrent som ping! Sånn skal det høres ut, tenkte Karsten Solheim!

Da den amerikanske golfstjernen Julius Boros 1967 vant Phoenix Open med Solheims putter var suksessen et faktum. Alle ville prøve den nye putteren.

Solheim Cup 25 år

Karsten Solheim sa opp jobben sin på General Electric og startet produksjonen av tå-hæl-køller som sa ”ping” når man traff riktig, noe man gjorde oftere enn med andre køller. Det betydde at andre produsenter fort fulgte etter, og i dag er køller med perimetervekting egentlig de eneste som gjelder.

 

Med den store suksessen ble Karsten Solheim og Ping en stor sponsor på LPGA-touren. På slutten av 1980-tallet lurte han på hvordan man skulle kunne lage en tour som minnet om herrenes Ryder Cup hvor USAs beste damer skulle møte de beste fra Europa annethvert år. Så i 1990 ble første Solheim Cup spilt på Lake Nona i Florida. USA, med blant andre Nancy Lopez og Beth Daniel, vant med knusende 11.5 – 4.5. To år senere fikk Europa revansj. Laura Davies og Liselotte Neumann var to av de dyktige damene fra Europa.

– Karsten elsket damegolf, forteller sønnen John, som i dag er sjef i Ping. Solheim Cup ble et naturlig skritt å ta i forhold til å styrke damegolfen, og i år feirer cupen 25-års­jubileum – med en svensk kaptein, Carin Koch.

– Det er naturligvis en stor ære og et stort ansvar å være kaptein, sier Carin Koch. Vi er topp motiverte, og vil mer enn gjerne ta Europas tredje strake seier. Utallige ganger hører vi folk snakke om hvilke sterke følelse som oppstår når man spiller for et lag. Hvordan samholdet i laget blir styrket og hvordan det høyner moralen, øker selvfølelsen og løfter spillerne til prestasjoner som de ikke trodde de ville klare.

– Vi er jo for det meste alene på en scene, en arena der vi må ta hensyn til oss selv. I Solheim Cup er det annerledes. Vi europeere er gode til å jobbe på lag.

Jeg føler at vi ikke trenger å anstrenge oss for å skape en sterk lagfølelse, og det er veldig bra, sier Carin Koch.Carin ønsker å verne om den kommende golfgenera­sjonen, og hun mener Solheim Cup er viktig. Her kan man se hvilke gode forbilder deltakerne på lagene er.

– Carin håper at interessen for damenes Europa-tour fortsetter.

Nervepirrende arrangementer

Til høsten skjer det igjen. Denne gangen i St. Leon-Rot, Baden-Württemberg i Tyskland. Carin Koch synes at mange klubber rundt omkring i Europa burde gi de flinke jentene sine mulighet for å dra dit, kjenne på stemningen på stedet og bli inspirert til en gang i fremtiden å få være med i disse spennende tilstelningene.

Mange husker sikkert den spesielle høstdagen i 2000 på Loch Lomond i Skottland da den svenske Solheim Cup-rookien, Carin Koch, stod på 17. green med en putt som, hvis hun senket den, ville bety seier for Europa.

– Jo, jeg visste at den kom til å være avgjørende, forteller Carin. Jeg hadde akkurat hørt jubel fra 18. der Catrin Nilsmark hadde hullet ut.

– Det betydde mye, gleden over å få være med på laget gjør at man egentlig ikke rekker å bli nervøs. De fire gangene jeg spilte Solheim Cup har jeg prestert mitt beste golf.

Det har blitt ti seire, tre uavgjort og tre tap. En serie som for henne er i topp i Solheim Cup-sammenheng. Nå er hun altså kaptein, og ved sin side har hun blant annet visekaptein Annika Sörenstam og Fanny Sunesson – vi har vanskelig for å tro på noe annet enn seier!

Putten da, den på Loch Lomond i år 2000? Den var fire meter lang og Carin satte den uten å tvile det minste, og muligvis kunne de aller mest oppmerksomme tilskuerne høre den lille lyden som oppstår når man treffer en putt perfekt…