Hva du kan lære av en blind golfspiller

Se for deg at du står på fairway med et nier-jern i hånden. Du jakter den birdien du ønsker deg så inderlig. Men foran øynene dine er det helt svart.
Det er virkeligheten for den blinde konkurransegolferen Ronald Boef. Vi snakket med treneren hans, Adrian Morley, om hvordan han best kan hjelpe sin protesjé, og hva andre kan lære av hans imponerende elev.
– Det er veldig lett å undervise Ronald. Han har en fantastisk humor, og jeg spøker ofte med ham og sier at han er som en soldat. Hvis jeg ber ham hoppe, hopper han uten å spørre hvorfor. Det kan være fordi han er blind at han er åpen for alt, og har veldig lett for å lære nye ting.

Adrian Morley begynte selv å spille golf da han var ti år. Siden den gang har han stort sett levd et liv i golfens tjeneste. I utgangspunktet var ambisjonen å bli en suksessfull konkurransespiller. Han konkurrerte i både Europa og Asia, men da suksessen lot vente på seg og drømmene ikke ble oppfylt, begynte Adrian å vie seg til det nest beste han kunne tenke seg; å undervise.
– I 1987 dro jeg til USA for å spille golf på et universitet der. Jeg studerte ved Northwestern University, utenfor Chicago. Det var ikke mange som gjorde dette på den tiden. Etter det ble jeg proff og spilte på Asia-touren i noen år. Det var i Asia jeg møtte Thomas Lloyd, som jobbet som Golf pro i Tyskland. Vi ble gode venner, og jeg trente med ham.
Med gode flyforbindelser var Tyskland også en perfekt base for konkurransespillet, og det var under en konkurranse i Praha at Adrian møtte sin fremtidige kone, som også viste seg å være billetten til Nederland, hvor han i dag bor og underviser.
– Jeg har bodd og jobbet her i 30 år nå. Jeg spilte bra, men ikke bra nok, og etter hvert som jeg begynte å spille mindre og mindre, ble resultatene også dårligere. Dette fikk meg til å fokusere mer på undervisning.

Og det var slik han møtte Ronald Boef.
– Så vidt vi vet er Ronald den eneste blinde konkurransegolferen i verden, som også er født blind. Jeg har vært med ham på en rekke internasjonale turneringer, og han er den eneste jeg har møtt.
– I 2018 ringte faren hans og fortalte meg at de lette etter en trener, og jeg visste hvem Ronald var, ettersom han dukket opp ganske ofte i de nederlandske golfmagasinene. Jeg tenkte med en gang at dette ville bli en morsom og spennende utfordring.
– Jeg er en venstrespiller, og for å forstå utfordringen bedre, prøvde jeg å slå baller fra høyre med bind for øynene. Men det er selvfølgelig ikke det samme. Jeg visste omtrent hvor ballen var, og jeg vet også hvordan en golfbane ser ut. Ronald har aldri sett gress eller en golfball.

Til tross for utfordringene går golfen bra for Ronald, som har det gøy ute på banen.
– Han kan slå rundt 140 meter med driveren. Problemet kan noen ganger være å finne det laveste punktet på svingen og hvor køllen skal treffe ball og underlag. Så det vi prøver å gjøre er å lage referansepunkter, og å bevisst slå topper, duffer og å slå ballen på hæl eller tå. Det skaper bevissthet og det lar ham vite hvordan de forskjellige treffene føles og kan korrigere deretter.
Ulike stigninger skaper utfordringer for Ronald, akkurat som høyt gress eller sand. Men det er definitivt mye andre golfere kan lære av Ronalds tilnærming. Siden han ikke har noe syn, må han stole på sine øvrige sanser.
– Han kan lukte et vannhinder og høre en fontene. Men hvis det er vann i veien, vil vi ikke si det. Hvis han for eksempel har et nier-jern i hånden, må han jo slå like godt uansett om det er vann eller ikke, sier Adrian og avslutter:
– Ofte hjelper det ikke å prøve hardere. Når du har out-of-bounds eller vann i spill, begynner mange å tenke på det i stedet for selve oppgaven med å slå ballen inn i hullet.