Royal Portrush: Veien tilbake til toppen
Da Rory McIlroy startet i British Open 2019, var det et håp om at naboene kunne legge uenighetene bak seg og komme sammen for å heie frem landets verdensener til nok en tittel.
Det var 68 år siden sist Nord-Irland var vertskap for golfens eldste turnering. 68 år preget av konflikt, vold og uro. Det endte imidlertid med en misset kvalifiseringskutt og tårer for McIlroy. Nå er han tilbake, riktignok som nylig Masters-vinner – men målet er det samme.
I dag, mer enn 20 år etter Langfredagsavtalen, går de høye murene fortsatt gjennom Belfast. Som et arr som ikke vil gro, deler de byens innbyggere basert på religiøs tilhørighet. The Troubles fant sted i Nord-Irland fra slutten av 1960-tallet og frem til 1998, da freden endelig ble oppnådd. Det var en blodig konflikt mellom romersk-katolske nasjonalister og de overveiende protestantiske unionistene, som fortsatt ønsker at Nord-Irland skal forbli en del av Storbritannia.
Ambisjonen med British Opens retur til Royal Portrush i 2019 var å bruke den lokale helten Rory McIlroy til å samle folket etter flere tiår med konflikt. Men i stedet for nordirsk ble det irsk seier.
Et par dager etter at McIlroy bommet på kvalifiserings cutten og forlot Portrush, løftet hans kompis Shane Lowry golfens eldste trofé mot den regnfulle himmelen. Arrangementet kan likevel betraktes som en suksess.
McIlroy hyller klubbsjefen
Å arrangere The Open er en enorm oppgave, som krever logistisk støtte og en enorm innsats fra hele lokalsamfunnet. At Portrush kom tilbake i rampelyset, handlet derfor om mye mer enn bare strålende spill fra lokale helter. McIlroy gir Wilma Erskine, Royal Portrushs første kvinnelige klubbsjef, æren for at turneringen kom tilbake til Nord-Irland.
Hun ønsker ikke å ta æren selv, men sier i et intervju med ESPN
«Urolighetene førte til nedgangstider og synkende medlemstall. Vi var i krise, hadde ingen inntekter og slet på bunnen», sier hun.
”Det ble en positiv spiral”
Det var lenge uaktuelt å arrangere en golfturnering som The Open, både av økonomiske og sikkerhetsmessige årsaker. Portrush måtte vente i over 40 år på å få arrangere store internasjonale konkurranser igjen.
«Vi fikk Senior British Open i 1995, og den ble vist på TV, spesielt i USA. Arrangementet ga oss mer oppmerksomhet, og mediene begynte å interessere seg for oss. Det førte igjen til flere amerikanske besøkende. Det er slik det fungerer – du må ha konkurranser for å få medieoppmerksomhet, og den eksponeringen bidrar til å bringe inn penger som du kan reinvestere. Det ble en positiv spiral», sier Wilma, som har jobbet i klubben i nesten 40 år.
Royal Portrush ble lenge sett på som en avsidesliggende, mystisk bane som ofte ble nevnt i rangeringer, men som få faktisk besøkte.
Men McIlroys gjennombrudd, sammen med Wilma Erskines drive, bidro til å sette søkelyset på Royal Portrush igjen – og i sommer vil banen danne bakteppe for golfens mest historiske begivenhet.
